Kontaktkort kan deles i kontakt og ikke-kontakt i henhold til deres tilkoblingsmoduser. Kontaktkort har noen problemer, for eksempel langsom drift, dårlig miljøtilpasning og dårlig pålitelighet. Disse medfødte manglene begrenser deres anvendelse på noen viktige områder. Kontaktløse IC-kort, som dukket opp i midten av 1990-tallet, har evnen til å tilpasse seg til hardt miljø, god elektrisk og mekanisk ytelse og høy sikkerhet. De vil erstatte kontakt IC-kort og bli de mest brukte vanlige kortene.
Kontaktfritt IC-kort, også kjent som "kontaktfritt IC-kort" eller "radiofrekvenskort", er en ny teknologi utviklet i verden de siste årene. Dens sjetonger er alt innelukket i pappa, og det er ingen eksponert del. I tillegg er det en mikroantenn innebygd i kortlegemet, som brukes til å kommunisere mellom den innebygde brikken og kortleseren. Den utveksler informasjon gjennom induksjon av radiobølge eller elektromagnetisk felt. Den kombinerer suksess med radiofrekvensidentifikasjonsteknologi med IC-teknologi, løser de to hovedproblemene med passivitet (ingen strøm i kortet) og kontaktløs, og er et stort gjennombrudd innen elektroniske enheter.
1. Radiofrekvenskryptering (RF ID) kalles vanligvis ID-kort. Informasjonsadgangen til radiofrekvenskortet oppnås med radiobølge. Det er ingen mekanisk kontakt mellom verten og radiofrekvensen. For eksempel, HID, INDARA, TI, EM, etc.
2. Radiofrekvens lagringskort (RF IC) kalles vanligvis kontaktløs IC-kort. Radiofrekvensminnekort får også tilgang til informasjon via radio. Det legger til radiofrekvens transceiverkrets på grunnlag av minnekort. For eksempel, MIFARE ONE.
3. Radiofrekvens CPU-kort (RF CPU) kalles vanligvis aktivt kort, som legger til radiofrekvens transceiverkrets på grunnlag av CPU-kort. CPU-kortet har sitt eget operativsystem COS, så det kan kalles et ekte smartkort.